Det er tirsdag kveld og bønnemøte på Bless. Den trofaste bønnegruppa er samlet og jeg tar fram gitaren. Jeg forteller at jeg også har med kamera slik at jeg kan få et bilde av det enkle bønnemøtet.
-Nei, dette er vel ikke noe å ta bilde av, protesterer flere.
Jeg gir opp diskusjonen og setter igang med å synge et herlig kor.
-Det er seier i Jesu navn, han er sjelens trygge havn.
Vennene er med å synger av full hals.
-Bare han kan tilfredsstille meg og fylle all min trang.
Hender går i været og vennene begynner å prise Gud.
På bønnemøtet har man tid til å be for og med hverandre, vi ber for menigheter, misjon og for byen vår.
Jeg tar forsiktig fram kameraet og bestemmer meg for å ta et bilde. Ingen legger merke til at jeg reiser meg. Bønnens ånd råder og alle er opptatt av Herren.
Flere har egentlig ikke tid til å komme, det er viktige ting som skulle vært gjort i familien og i andre sammenheng, men dette har blitt prioritert bort. Disse vennene prioriterer bønnen framfor andre ting.
Det er ni personer på bønnemøtet i kveld, men om man lukker øynene og bare hører så virker det som om det er over hundre personer til stede. Når disse vennene snakker om å “rope til Gud” så mener de det helt bokstavelig.
Personlig syns jeg at det ofte har vært et tiltak å gå på bønnemøter, men dette har forandret seg totalt etter jeg begynte å be sammen med disse vennene. Her blir man løftet fram og det er lett å be i lokalet.
Etter en stund tar man en runde rundt i lokalet. Vi ber for alle stolene. Det vil si vi ber ikke for selve stolene, vi ber for de som pleier å sitte på disse stolene. Når man går rundt i salen så blir man minnet om den enkelte som pleier å sitte på nettopp denne plassen. Dette er effektivt og herlig, på denne måten får alle som besøker Bless en spesiell forbønn. En eldre erfaren søster som besøkte oss for en tid siden ble mektig imponert over denne type forbønn, dette hadde hun ikke opplevd før.
-Tenk at dere ber for alle i menigheten ved å be for stolene, nei, dette må jeg fortelle videre, utbrøt hun begeistret.
Noen står, noen sitter, noen går og noen bøyer kne. På bønnemøte på Bless er det stor frihet, her er det fokus på bønn og lovprisning og ikke noe annet. Alle vet at bønn hjelper.
-Be og dere skal få, sa Jesus
Vennene vet at dette også gjelder idag.
-Takk at han i går idag den samme er, sangen blir en bønn, en takke til Jesus.
De vanlige møtene på Bless har også endret seg etter menigheten satset mer på bønn. I de vekkelsesmøtene så er det også mer bønn og lovprisning.
Det er umulig å vite hvor lenge bønnemøtet varer. Noen ganger en time, noen ganger mye lenger, men det er ingen som kjeder seg på bønnemøtet. Her er det full fart og mye energi.
-Begjær av meg og jeg vil gi deg, heter det i Salme 2 i Bibelen.
Optimismen i bønnegruppa er stor, de vet at bønnen virker. Det skjer store ting når vi ber.