Vi gleder oss spesielt over å lese Markusevangeliet siden dette er det korteste og mest fartsfylte av de fire evangeliene i Det Nye Testamentet. De fleste forskere mener Markusevangeliet er skrevet først av de fire og at det danner en slags mal som de andre evangelistene fulgte da de skrev sine verk senere. Til tross for at nesten alt stoffet (97%) også er omtalt i de andre evangeliene så har Markus sitt spesielle særpreg. Markus legger spesiell vekt på Jesus som tjener og vi ser at Jesu gjerninger er i fokus gjennom hele boka. Her er det ikke lange taler av Jesus, men heller handlinger og mirakler på løpende bånd. Yndlingsuttrykket er da også ordet «straks» som han nevner hele 42 ganger
Gamle tradisjoner helt tilbake til Papias tid på 100-tallet e.Kr forteller at Markus var Peters tolk og at han noterte ned det den store apostelen talte. I Nye Testamentet finner vi at Markus bodde i Jerusalem og at han kom fra en velstående jødisk familie. Han var med Paulus på hans første misjonsreise, men snudde etter hendelsene på Kypros.
Det er interessant å lese om de få vers som er unike for Markus (ca 3% av stoffet) slik som den nakne unge mannen i hagen og den unge mann ved graven, men det mest interessante er kanskje å legge merke til det Markus IKKE skriver om. Mens Matteus, Johannes og Lukas i sine skrifter nevner «loven» over 50 ganger så er ikke loven (gr: nomos) nevnt en eneste gang. Markus nevner heller ikke samaritanerne og heller ikke at Peter gikk på vannet sammen med Jesus. Navnet på ypperstepresten er ikke nevnt, men det er derimot sønnene til mannen som bar Jesu kors, Simon av Kyrene.
Markus forteller om øyeblikket, som et foto eller et blinkskudd. Når man leser er man midt i hendelsene. Mens Matteus skriver om «Hva Jesus sa» og Lukas skriver om «Hvem Jesus er» så skriver Markus om «Hva Jesus gjorde». Vi pleier å si at Markus skrev for romerne på samme måte som Matteus skrev for jødene. En teolog anbefalte sine studenter å lese Markus evangelium som om det var første gang de leste dette. Les det som om du aldri har hørt noe om hverken kristendom eller om Jesus, sa han. Da vil dere oppdage en ny side ved denne spesielle boka, var teologens gode anbefaling.
Markusevangeliet er bygget opp på en helt genial måte. Det er spenning hele veien og vi får umiddelbart vite at Jesus er Guds sønn i bokens første vers. Dette vet også demonene og røsten fra himmelen, men ikke personene i boka. Jesus ber dem gang på gang tie for at ikke dette budskapet om hvem han er skal komme ut. Men på slutten av boka kommer sannheten fram og da går det fort mot avslutningen av Jesu liv. Denne mystiske boka avslutter like mystisk som den startet.
Derfor leser vi Markusevangeliet og derfor gleder over dets budskap til oss.
Artikkel av Erik Wold, juni 2014